Innherred Øyeklinikk tilbyr undersøkelse med OCT. Dette er en smertefri undersøkelse som kun tar noen sekunder. Stort sett er det ikke nødvendig med utvidende øyedråper. Undersøkelsen baserer seg på laser-teknologi og er helt uten noen som helst komplikasjoner eller bivirkninger. En svak laserstråle tar bilder av netthinnen hvor de aller minste detaljer framstilles. Bildene lagres elektronisk slik at eventuelle endringer over tid oppdages. En rekke ulike øyesykdommer kan diagnostiseres og følges opp med OCT, som feks diabetes , forkalkning (AMD), grønn stær (glaukom).

 

 

Uttrykket „et bilde sier mer en tusen ord“ gjelder i høy grad i øyefaget. Øyebunnen kan dokumeteres med digitale foto. Undersøkelsen er smertefri, men krever av og til at pupillene må dryppes ut. Synet kan sløres noe etterpå. men normaliseres etter få timer. Alle forandringer på øyebunnen kan dokumenteres med digitalt foto, feks ved diabetes, forkalkning, blodpropp, føflekker etc.

Synsfeltet beskriver rommet øyet ser uten å bevege blikket til sidene, altså sidesynet. Synsfeltet undersøkes med perimetri. Synsfeltet har en oval form. Barn og eldre har et litt mindre synsfelt. Synsnerven danner den blinde flekk. Perifert i sidesynet er nervetettheten liten, så her ser øyet nokså uklart. Skarpsynet sitter i den gule flekk (makula). Med perimetri undersøkes synsfeltet systematisk. De fleste synsfeltundersøkelser gjøres hos glaukom pasienter. Hjerneslag, hjernetumorer, hodepinetilstander er andre tilstander som det er aktuelt å undersøke med perimetri.

Undersøkelsen gjøres ved at det automatisk presenteres optiske lysstimuli (lyssignal) med ulik styrke og lokalisering i synsfelt-maskinen. Hver gang man ser et lysblink trykker man på en knapp. Testen krever konsentrasjon og kan nok av og til oppleves noe anstrengende. Det hender derfor at testen må gjentas flere ganger for å få et helt pålitelig resultat. Innherred Øyeklinikk benytter utstyr med siste teknologi og programvare som gjør testen raskere og ikke ikke så anstrengende.

 

Øyetrykket sørger for at øyets form beholdes. Trykket skal garantere en konstant glatt overflate på hornhinnen og at øyets optiske system er konstant. Trykket måles med et tonometer. Øyets trykk bestemmes av balansen mellom produksjon og opptak av vann inne i øyet. Det må være en nøyaktig balanse mellom produksjon og opptak av vann, en ubalanse her kan forårsake grønn stær. Dersom for eksempel produksjonen av vann er større enn opptaket, er resultatet en trykk stigning. Dette gir grønn stær som i sin tur skader synsnerven og nervene inne i øyet.

Øyetrykket måles med et såkalt applanasjonstonometer. Dette er den mest nøyaktige og pålitelige måten å måle øyetrykket på. Øyet må da bedøves med en øyedråpe. Målingen gjøres i spaltelampen ved at selve måleinstrumentet (tonometerhode) berører hornhinnen. Undersøkelsen er smertefri. Øyetrykket avhenger også av hornhinne tykkelsen som kan variere fra person til person. Hornhinnetykkelsen måles derfor regelmessig med et såkalt pachymeter. Normalt øyetrykk er 10-21 mmHg, men her er det store individuelle variasjoner. Det er flere ulike faktorer som spiller inn.

For å fastslå om man er nærsynt (myopi), langsynt (hypermetropi) eller har skjev hornhinne (astigmatisme) gjøres rutinemessig målinger av øyet med en såkalt autorefraktor. Målingen gjøres automatisk uten noe som helst ubehag. Hos barn må ofte pupillene dryppes ut med en utvidende øyedråpe for å få korrekte og pålitelige måleresultater.

Det reelle øyetrykket avhenger av hornhinne tykkelsen. En trykk-måling med et tonometer er kalibrert mot en gjennomsnittlig hornhinne- tykkelse på 550 μm. Hornhinnetykkelsen varierer fra menneske til menneske. Dersom hornhinnen er unormal tynn eller tykk, har det betydning for det reelle øyetrykket. En tykk hornhinne betyr at tonometeret måler for høye verdier. Dersom hornhinnen er tynnere enn normalt, måler tonometeret et for lavt trykk. Dette gjelder feks de som er laseroperert (Lasik). For å vurdere om øyetrykket er normalt eller ikke, må man ofte kjenne til hornhinnetykkelsen.