Hver femte pasient hos øyelege plages med tørre øyne. Tørre øyne er således en vanlig øyelidelse som trenger individuell behandling. Årsaken er forstyrrelse i tårefilmen. Årsakene er mange, tørt øye er en multifaktoriell sykdom. Tårevæsken fukter og smører øyet. Tårevæsken består av vann, slim (mucin), fett (lipider), enzymer og antistoffer. Tårevæsken er surstoff- leverandør til hornhinnen og til slimhinnen. Fett skal forhindre fordampning av tårevæsken. Redusert mengde eller feil kvalitet på fettstoffene i tårevæsken er vanligste årsak til tørt øye. Tårevæsken produseres i den store tårekjertelen og i mange små tårekjertler på øyet/øyelokk. Mengden av tårevæske styres av nerver og av hjernen. Ved en forstyrrelse av tåreproduksjonen er resultatet enten for liten mengde tårevæske eller feil sammensetning av de ulike komponentene. Resultatet er tørt øye.

Symtomer: Øynene brenner, svir eller klør. Sårhet og smerter. Røde øyne. Tretthet. Tørrhetsfølelse eller sandkornfølelse. Trykkfølese bak eller i øyet. Tåreflod. Øyelokket „henger igjen.“ Lysskyhet. Varierende synsskarphet. Problemer med å bruke kontaktlinser.

Årsaker: Aldersbetinget, klimatiske forhold (tørr inneluft, klimaanlegg). Luftforurensing (støv, ozon etc).  Allergi. Arbeid foran dataskjerm (Computer Vision Syndrome,CVS). Ubalanse i hormoner. Medikamenter. Mangelernæring, mangel på vitaminer (vitamin A). Øyedråper med konserveringsstoffer. Autoimmune sykdommer, revmatisme etc. Skader, arr etc på øyet. Hudsykdommer (feks rosacea). Betennelse på øyelokkskantene.

Behandling: Kunstig tårevæske: Kunstig tårevæske smører øyets overflate, reduserer konsentrasjonen av betennelsesstoffer i tårefilmen og erstatter de stoffene som mangler i tårefilmen. Pasienter med kronisk tørre øyne og som har fått påvist nedsatt tårekvalitet eller -kvantitet, kan få tårevæske på blå resept. Betennelsesdempende øyedråper: Cyklosporin og serum øyedråper kan redusere betennelsen på øyets slimhinner. Serum øyedråper lages av pasientens eget blod.

Tårepunktsplugger: Pluggene reduserer avløpet av tårevæske fra øyet. Øyet smøres da bedre av egenprodusert tårevæske og av kunstig tårevæske. Pluggene kan bidra til å redusere forbruket av kunstig tårevæske. Kosttilskudd (Omega-3 og Omega-6 fettsyrer) motvirker betennelse og tørre øyne. Øyelokksbehandling: Ved kronisk øyelokksbetennelse bør regelmessig øyelokkshygiene gjennomføres. Vask og rens med vaskeklut, varme omslag/kluter og massasje av øyelokk stimulerer utskillelsen av fettstoffer.

Bandasjelinser: Kontaktlinser som beskytter hornhinnen.

Filterbrille: En slags solbrille som beskytter øyet mot lys. Pasienter som har store plager med lysskyhet, kan få dekket utgifter til filterbrille av trygden. Medisiner: En lang rekke medisiner kan forårsake tørre øyne (allergimedisiner, blodtrykkmedisiner, antidepressiva etc).

Hva kan du selv gjøre? Unngå tørr luft. Tørr inneluft øker fordampningen av tårevæske. En luftfukter øker luftfuktigheten. Ved en romtemperatur på 20-22 C anbefales en luftfuktighet på 20-40%. Ved dataarbeid anbefales å legge inn regelmessige pauser. Viktig med bevissthet omkring økt blunkefrequens. På grunn av redusert blunkefrekvens når man sitter foran dataskjerm etc, øker fordampningen av tårevæske. Anbefalt avstand fram til skjermen er 50-70 cm og en vinkel på skjerm 15-20 grader bakover. Det er en fordel å redusere lysstyrken på skjermen. Hyppig bruk av tårevæske er fornuftig. Tilstrekkelig væskeinntak (frukt-te, fruktsaft etc).

Hva er grønn stær? Øyeeplet er fylt med øyevæske. Dersom trykket i øyevæsken bygger seg opp, presser det på nervene og på synsnerven inne i øyet. Over tid kan dette skade synsnerven. Både skarpsynet og sidesynet kan svekkes permanent. Symptomene gjør seg gjeldene først når omtrent 50% av alle nervefibrene er skadet. Tidlig diagnostikk er derfor meget viktig. Noen mennesker kan ha grønn stær selv om trykket i øynene er normalt. Dette kan skje om nervene er spesielt følsomme for press. Dersom en øyeundersøkelse viser at du har økt trykk i øyet, kan spesielle øyedråper redusere trykket og forebygge grønn stær. Ca. 2% av befolkningen over 40 år lider av glaukom. I Norge har omtent 40.000 sykdommen, ca 20.000 har glaukom uten å vite om det.

Risikofaktorer er arv, høy alder og etnisitet. Høyt blodtrykk, diabetes og nærsynthet er andre risikofaktorer.

Hva er symptomene? De aller fleste merker ingen ting i starten. Øyet er ikke rødt eller vondt. Grønn stær er derfor en snikende sykdom. Grønn stær påvirker synet gradvis og kan ubehandlet medføre at man til slutt mister synet. Det kan ta lang tid før man legger merke til at noe er galt. Etter en tid  oppstår små blindsoner i utkanten av synsfeltet. Ubehandlet øker disse blindsonene sakte i størrelse og sprer seg innover mot sentrum slik at det til slutt blir et slags tunnelsyn. Ubehandlet forsvinner også denne siste synsresten til slutt. Noen mennesker med langtkommet grønn stær har problemer med å se dersom de flytter seg fra et lyst rom til et mørkere. Noen har også problemer med dybdesynet, for eksempel vansker med å bedømme høyden av trappetrinn og fortauskanter.

Hvilke behandlinger finnes?

Øyedråper: Den vanligste behandlingen er øyedråper som senker trykket inne i øyet. De fleste starter med øyedråper som inneholder såkalt betablokker. Betablokker er kontraindisert ved astma, ukontrollert hjertesvikt eller visse former for uregelmessig hjerterytme. Dersom betablokkere ikke fungerer, utprøves annen type øyedråpe, for eksempel karbonanhydrasehemmere som dorzolamid eller prostaglandinanaloger som latanoprost. Noen trenger å benytte flere ulike typer øyedråper for å senke trykket tilstrekkelig til det såkalte måltrykket.. Noen opplever en brennende, sviende eller stikkende følelse i øynene pga øyedråpene. Betablokkere kan medføre lavt blodtrykk eller lav puls. Ved å trykke forsiktig mot tårekanalene nærmest nesen i 2-3 minutter etter drypping, vil bivirkningene reduseres ved at det hindrer at for mye av medisinen kommer inn i blodbanen. Noen kan utvikle allergi mot øyedråper. Øyeeplet blir da rødt, ofte oppstår et rødt, kløende utslett omkring øyet på huden. Øyedråpene må da seponeres, men alltid i samråd med øyelege.

Laser: I mange tilfeller kan man i stedet for øyedråper senke øyetrykket med laser. Det finnes ulike typer laserbehandlinger. Tidligere var LTP (lasertrabekuloplastikk) vanlig, men i dag er SLT (selektiv lasertrabekuloplastikk) å foretrekke. Denne behandlingen er meget skånsom mot øyet, og den kan gjentas. Laserlyset påvirker kun en type celler (pigmentceller) i et spesifikt område foran i øyet. Via en regenerasjonsprosess senker dette øyetrykket. SLT senker øyetrykket gjennomsnittlig med 30%. SLT har effekt hos 75-85% av de som behandles med denne metoden. SLT bruker lys med lav energi og med korte pulser. Øyet må bedøves, og det settes en kontaktlinse mot øyet. Behandlingen tar få minutter og er helt smertefri. Effekten av SLT kan komme ganske umiddelbart, men av og til først etter 2-3 måneder. Innherred Øyeklinikk kan tilby SLT laser behandling.

Kirurgi: Hvis trykket ikke senkes med øyedråper eller med laser, kan det være aktuelt med operasjon. En slik operasjon gjøres ved øye avdelingen på St. Olavs Hospital i Trondheim. Operasjonen som kalles trabekulektomi, har til hensikt å skape ekstra avløp for væsken inne i øyet slik at trykket faller. En operasjon kan innebære noe økt risiko for utvikling av grå stær (katarakt).

Hva er prognosen? Grønn stær er en kronisk sykdom som må behandles og kontrolleres regelmessige livet ut. Uten behandling vil grønn stær skade synet alvorlig, og man kan i verste fall bli blind. Det er heldigvis svært sjeldent at man mister synet da det i dag  finnes svært god og effektiv behandling. Behandling kan bremse eller stoppe skaden. Jo tidligere man oppdager grønn stær, desto bedre er prognosen. Alle som er disponert for grønn stær anbefales å få kontrollert øyetrykket regelmessig. Norsk Glaukomforening har som målsetning å bidra til å gi pasienter og pårørende økt trygghet og livskvalitet bla ved informasjon. Foreningen utgir medlemsblad og har egen hjemmeside. Alle med glaukom anbefales å melde seg inn i glaukom foreningen.

Har noen av dine nære slektninger glaukom? Det er flere årsaker til at noen utvikler glaukom, men arv er av stor betydning. Øynene bør derfor regelmessig undersøkes av øyelege fra ca. 30 års alder. Øyelege kan oppdage forandringer i synsnerven i en tidlig fase, faktisk flere år før et eventuelt utfall i synsfelt dukker opp. Glaukom gir en varig og permanent skade på synsnerven så behandlingen er derfor forebyggende. Tidlig diagnose og behandling er viktig!

Linsen inne i øyet har samme funksjon som en linse eller et objektiv i et fotoapparat. For å kunne se klart, må linsen være helt klar. De som utvikler grå stær vil etterhvert se uklart. Det blir problematisk å se små skrift og fargesynet svekkes. Mange får også problemer med lysblending, feks ved bilkjøring i mørket. Brytningen inne i øyet endres, så brillestyrken er ikke lenger korrekt. Grå stær utvikler seg normalt i høyere alder og er den vanligst årsaken til redusert syn i høyerer alder. Andre årsaker til grå stær er feks skader, operasjoner, betennelser, diabetes og medikameter (steroider).

Behandling: Grå stær kan ikke behandles med medikamenter. De som oppfyller noen kriterier vil få tilbud om operasjon. Den grå linsen fjernes og erstattes med en kunstig plastlinse. Som oftest opereres kun ett øye om gangen. Operasjonen er smertefri. Alle må bruke øyedråper en kort periode etter operasjonen. Optiker tilpasser en brille 6-8 uker etter operasjonen.

Etterstær – sekundær katarakt: Uker, måneder eller år etter en operasjon vil relativt mange utvikle etterstær. Dette vil svekke synet på samme måte som vanlig grå stær. Behandling av etterstær gjøres med laser. Behandlingen tar kun få minutter og er smertefri. Synet bedres nærmest umiddelbart. Innherred Øyeklinikk tilbyr en slik laser behandling.

Tips til deg som er operert for grå stær: Øyeskjoldet skal være på til dagen etter operasjonen. Øyeskjoldet brukes over det opererte øyet i 1 uke etter operasjonen om natten når du sover. Den første måneden skal du unngå tunge løft samt unngå å bøye deg ned. Unngå å kløe og gni øyet. Øyet dryppes som avtalt etter dryppeskjema: Tobrasone x4 i 24 dager og Nevanac x3 til tom flaske. Noen bruker Yelox øyedråper en kort periode etterpå. Faste øyedråper brukes som vanlig så sant ikke annen beskjed er gitt. Kontroll dagen etter operasjonen og etter 2-4 uker. Kontroll opplegget varierer noe fra sted til sted. Øyelegen avgjør hvor hyppig det er nødvendig med kontroller. Ny brille ordnes hos optiker først 6-8 uker etter operasjonen. Lesebrille med styrke +2 kan være en midlertidig løsning i tiden rett etter operasjonen. Brytningen i øyet endres ofte etter operasjonen, den gamle brillen kan oftest ikke benyttes etterpå.

 

 

 

I forbindelse med den fotokjemiske reaksjonen i netthinnen som oppstår når lys omvandles til nervesignal, oppstår avfallsstoffer. Disse avfallsproduktene skal øyet normalt bryte ned. Dersom denne nedbrytningsprosessen ikke fungerer, oppstår AMD. Dette medfører en skade i den gule flekken (makula) på netthinnen. AMD er en av de vanligste årsakene til redusert syn hos eldre.

AMD finnes i en tørr eller våt form. 85-90% av de med AMD har den tørre formen for forkalkning, mens de resterende 10-15% har en våt forkalkning. Den tørre utvikler seg meget langsomt over flere år, mens den våte forkalkningen utvikles meget raskt over uker eller måneder. Typisk for den våte forkalkningen er nydannelse av blodårer som lekker væske ut i netthinnen. En tørr forkalkning kan utvikle seg til en våt forkalkning.

Risikofaktorer: Alder (>50år), kjønn (kvinner), arv, AMD kjent fra før, høyt blodtrykk, røyking, overvekt, ensidig eller mangelfull kost.

Symptomer: Skjeve eller bølgete linjer (metamorfopsier), tåkesyn, farger avblekes, små flekker sentralt i skarpsynet, lysglimt, redusert skarpsyn, redusert kontrastsyn. Sidesynet er alltid normalt.

Amsler test: Alle med AMD bør regelmessig kontrollere synet med Amslertest eller „rutemønster-test.“ Testen gjennomføres slik: Avstand fra øyet til papir ca 30 cm, brille skal være på, dekke ett øye, fokusere på sentrum på den svarte prikken. Normal test: rette linjer. Unormal test: bølgete, uklare eller skjeve linjer eller utfall i rutemønsteret. Varsle øyelege snarest hvis testen er unormal!

Terapi: Det finnes ingen behandling for den tørre forkalkningen. Kun den våte forkalkningen kan behandles (laser eller sprøyter). Sprøytebehandlingen (med Avastin eller Lucentis) gjøres i Namsos eller i Trondheim. Behandlingen må ofte gjentaes. Hensikten med behandlingen er å fjerne væske fra øyebunnen ved å stoppe lekkasjen fra blodårene.